ENSOMHET... (viccansittliv) hits
Forside Add meg Om meg Kontakt

ENSOMHET...



Det er mange som kjenner på det å være ensom. Ensomhetsfølelsen. Det er noe alle kan kjenne på hvor som helst og når som helst. Det kan være positivt og negativt. Men er man ofte alene så utvikler det seg stadig til noe negativt. De fleste i dagens samfunn er på sosiale medier. Der skal vi være oppdatert osv. Det er ofte der man kan føle seg ekstra ensom, fordi vi ser folk som poster bilder osv av at de er med masse andre folk og har det gøy. Ensomhet er også noe vi kan skape selv, i tankene våre. Men også samfunnet.

Det er ikke alle som er like heldig å bli invitert med på ting og får oppleve fellesskapet. Det er mange som sitter hjemme og gruer seg til helger, høytider som 17. Mai osv. Fordi da kan man kjenne på ensomheten enda mer enn til vanlig. Folk er samlet og finner på ting sammen mens andre sitter alene for seg selv og kanskje ikke tør å ta initiativ til å spørre om å få bli med eller om å finne på noe sosialt sammen. Det er mange som synes det kan være vanskelig. Mange er nok også redd for å bli avvist og ikke får en sjanse. Fordi det skjer, er du ikke «kul» nok er det ikke sikkert du får bli med å henge. La oss si at noen har planlagt en grillkveld med mange venner, det snakkes mye om denne kvelden også har du lyst å bli med på den. Men du får ikke fordi du ikke er like «kul» osv som dem. Skjønner du hva jeg mener? Det er vanskelig å bli godtatt av andre, er vanskelig å finne ekte venner!

Det er ikke så veldig mye som skal til for at noen føler seg ensom og føler man ikke passer inn. Når man er ensom så kan det være utfordrende å passe inn og få seg nye venner. Jeg sliter selv med dette, jeg føler ofte på den ensomheten som mange andre gjør hver dag ofte. Jeg blir også avvist gang på gang! Føler ikke jeg får en sjanse til å bli kjent med nye folk før de plutselig avviser meg og kutter meg ut uten grunn. Skjønner ingenting. Hvorfor? Hva faen er problemet? Kan ikke folk bare prøve å gi andre en sjanse eller du kan gi litt av deg selv og vise litt interesse og i det minste prøve å bli kjent med nye mennesker!

Jeg føler meg ofte ensom fordi jeg er mye alene. Og føler meg mye alene. Har få venner å møte på fritiden, men jeg vil ha flere. Fordi det er ikke alltid jeg kan møte vennene mine. Fordi de har andre planer osv. Så jeg skulle ønske jeg hadde flere å forholde meg til på fritiden. Det er forskjell på skolevenner og venner du har på fritiden. Spesielt om du har skolevenner som bor langt unna deg. Da er det ikke like enkelt å møtes. Av og til trenger man nye venner å forholde seg til også, slik at man ikke blir så lei av de samme «gamle» hele tiden. Om noen skjønner hva jeg mener? Jeg er takknemlig for de få jeg har selvsagt, men ønsker flere. Flere nære, som skjønner meg og som tar seg tid til meg. Ikke bare som lar meg være et valg mellom flere. Det er ikke så enkelt når folk bare er avvisende og ikke gir meg en sjanse, jeg føler meg tom og oppgitt mange ganger. Prøver og prøver, men lykkes ikke. Det er jo sånn man føler og tenker når det skjer gang på gang. Også er det så og si alltid jeg som tar initiativ til å møtes og finne på noe. Skal det ikke gå begge veier? Blir bare litt lei av at det bare er jeg som kjemper for venneforholdet. Føles slik ofte vertfall. Det er også jeg som tar initiativ til nye vennskap, eller prøver å få meg flere venner men det er jo selvsagt vanskelig når jeg ikke får en sjanse. Det er sjeldent noen kommer bort til meg. Det er nesten alltid jeg som må gjøre det, av og til får jeg bare lyst til å gi opp alt.. men skal ikke slutte å kjempe. En dag så sitter jeg nok igjen med en eller flere gode og ekte venner som jeg kanskje har livet ut.

Har du kjent på ensomhetsfølelsen når du er sammen med noen? Det har jeg. Hvis personen bare sitter å trykker på tlf og det blir usosialt. Så er fullt mulig å føle seg ensom med usosiale venner. Men det er noe med at hvis man er usosial sammen så føles det ikke like ensomt som alene. Rart med det.

Også er ikke jeg en festløve heller. Jeg er rolig. Jeg foretrekker heller en rolig kveld hjemme enn å dra på fest å drikke meg dritings og deretter ende opp med å bli fyllesyk dagen etterpå. Det er mange som drikker hver helg, men jeg er bare ikke blitt så veldig opptatt av drikking. Det er sikkert artig ja, men så kan det også skje mye på en fest. Blant annet så kan du bli dopa ned, voldtatt, drikker du for mye kan det ende opp med pumping på legevakta. Men selvsagt så kan det gå bra også, og folk skal få gjøre hva de vil. Bare at jeg har ikke begynt med festing og slikt. Jeg holder meg unna slikt, og klarer meg fint uten. De som ikke drikker kan også føle seg ensom fordi man ser at mange andre er på fest og drikker seg stupings. Man kan ha det like gøy uten alkohol. Alkoholrusen varer bare så så lenge så går det over. Er du f.eks deprimert kan det kjennes ut som om at alkohol hjelper der og da, men etterpå blir du like deprimert igjen eller mer.

Når du kjenner på ensomhetsfølelsen så kan du prøve å underholde deg selv meg noe. Eller møte og snakke med noen om det er mulighet for det. Av og til kan det være godt å være alene, men andre ganger ikke. Ikke hvis det blir for mye.

Kjenner du eller vet du av noen som sliter med ensomhet? Av og til er det godt å snakke ut om det med noen og bare få det ut på en måte. Kanskje du kan snakke med noen som kjenner på samme følelse, fordi da har de forståelse på en annen og lik måte.

Du kan gjøre en hverdag enklere for noen ved å spørre hvordan en har det, om å snakke, møtes og finne på noe og inkludere de som sliter med å ta kontakt selv osv. Det skal så lite til for å forandre noen sin hverdag.

Ensomhet er ikke bare noe man må jobbe med individuelt, men også sammen i samfunnet.

  • Ingen kommentarer



    Skriv en ny kommentar