VANSKELIG Å PASSE INN! (viccansittliv) hits
Forside Add meg Om meg Kontakt

VANSKELIG Å PASSE INN!



Det er ikke alltid like lett å tilpasse seg samfunnet vi lever i den dag i dag. Ofte høye krav, mye press på forskjellige ting osv. Hvordan skal vi forholde oss og hva skal til for å bli akseptert i dagens samfunn?

Det er mange som føler på at de ikke passer inn, eller at de synes det er vanskelig å passe inn. Jeg er en av dem. Jeg føler mange gang at jeg ikke passer inn, at jeg aldri strekker langt nok! Det er så vanskelig på mange måter... det er ikke like lett å vite hva man skal gjøre for at du skal bli akseptert. Det er mange som tenker på utseende framfor personlighet, det er egentlig ganske trist. Fordi alle fortjener jo en plass i samfunnet vi lever i. Mange føler de ikke klarer å oppnå kravene som ofte stilles til ungdom i dag. Det kjenner jeg på selv. Blir kanskje ikke så godt likt om du ikke har de kule merkeklærne, eller om du bruker lite sminke, umoderne sko eller hva det måtte være og om du ikke følger strømmen. Populære trender osv. Kanskje føler du at du ikke har bra nok kropp, hår, nese, munn osv. Er så mye en ungdom kan gå rundt å tenke og føle på.

Jeg synes det er vanskelig å få nye venner fordi jeg har blitt avvist gang på gang! Mange ganger uten grunn, skjønner ikke helt hvorfor?! Hva er problemet? Er det noe galt med meg som person? Ser jeg ikke nok bra ut eller hva faen er det kan jeg tenke mange ganger. Jeg prøver å bli kjent med nye mennesker når jeg har mulighet, men hver gang føler jeg at det bare er meg som prøver. Da blir det vanskelig å få ting til å fungere eller slik du tenker. Akkurat som i et forhold, man må være to for å få det til å funke! Sånn er det med venner også. Funker dårlig om det bare er den ene parten som prøver, tar initiativ og viser interesse. Jeg er ikke den peneste alle kunne tenke seg, men uansett så har jeg følelser også! Jeg blir såret når folk bare avviser meg og ikke gir meg en sjanse og mulighet til å bli kjent. Er det rart jeg ser og tenker negativt om meg selv etter å bli avvist gang på gang og etter årevis med mobbing?! Nei ikke for meg, men ikke alle tenker på det.

Jeg føler meg ganske ofte som en mislykka person fordi jeg ikke klarer mye av det som andre kan. Jeg sliter med å få venner, sliter med dårlig selvtillit og selvbilde, sliter litt på skolen, sliter med tankene mine og ja.. you name it! Men alt synes ikke på utsiden. Det meste sitter på innsiden. Jeg prøver å tenke litt positivt om meg selv når folk sier noe bra om meg eller som jeg har gjort. Det tar jeg til meg, men jeg har lettere for å tenke fortere negativt enn positivt mange ganger, men jeg skal prøve å bli bedre på det. Eller jeg har prøvd lenge, men føles aldri jeg lykkes så mye med det. Ikke enda i allefall, men kanskje senere. Jeg har fått hørt en del den siste tiden at jeg trenger hjelp og burde snakke med noen proforsjonelle om problemene, sortere tankene og det som plager meg. Så jeg har fått en time til BUP, som jeg skal snakke med og se om det er noe de kan hjelpe meg med osv.

Jeg vil også føle på mer mestringsfølelse, for akkurat det har jeg litt lite av og det å lykkes i enkelte ting. Jeg vil også bli akseptert sånn som vennene mine blir! Jeg vil også ha muligheten til å få nye venner, som faktisk prøver tilbake slik som vennene mine opplever. Jeg vil også føle at jeg er viktig for noen! Mange av venninnene mine blir tiltrukket av gutter de liker så og si hele tiden, mens jeg føler nesten ingen liker meg tilbake eller omvendt. At noen liker meg, men at jeg ikke liker dem på samme måte tilbake. Fordi de fleste bare går etter utseende føler jeg.

Kan sitte i en hel gjeng med folk, men allikavel føle meg som en usynlig person. Blir aldri lagt merke til og nesten ingen vil snakke med meg.. prøver å hilse og starte en samtale, men ikke alltid folk viser interesse tilbake. De ser og hører meg, de oppfattet hva jeg sa. Fordi de hadde blikkontakt og såg på meg.. men gadd ikke å bry seg allikavel. Jeg smiler og er hyggelig, og håper på å møte flere hyggelige folk jeg kan bli kjent med. Ser alle har det gøy og har «gjenger» de holder seg Ilamme. Jeg prøver og prøver, men føler aldri jeg lykkes i det!

Jeg er blitt mer sjenert og tilbakeholden etter alt dette og mobbingen jeg har opplevd siden tidlig i barndommen min! Men når folk blir kjent med meg så er jeg mer utadvendt og tør å åpne meg opp. Så snart folk blir kjent med meg så vil de kanskje se at jeg ikke er så ille allikavel eller hva folk tror. Det må jo være noe, men vet ikke hva. Føler det er noe ved meg ettersom mange ikke gir meg en sjanse til å bli kjent. Kanskje har noen sagt noe frekt eller spredt rykter når det har oppstått krangler og uenigheter. Men det gir heller ikke rett til å snakke stygt om folk og spre rykter som kanskje er flaske også.

  • 2 kommentarer


    05.04.2018 kl.20:53

    Styrkeklem til deg ❤️ du ER bra nok!
    Anonym: Tusen takk! :-)

    Skriv en ny kommentar